Ellevilt – igjen

Posted on Posted in Fugl, høst, Karmøy, Natur, rogaland, Rovfugl, Tysvær, Utsira

Uke 45 begynte relativt rolig. Sykkelturen på Utsira mandag resulterte i noen sidensvanser (over), 2-3 stillitser og en longstayer blekbrynsanger. Den tidlige kulden var merkbar også langt ute i havet, så det smakte ekstra godt med hjemmelaget kjøttsuppe varmet på primus i ei steintrapp i Herberg. På ferga til Haugesund kommer melding om turteldue i Nedstrand. Før vi rusler i land er dua oppgradert til mongolturteldue, ny art for Rogaland.

Dagen etter er satt av til handel og kveldsvakt i Haugesunds Avis, men jeg finner en åpning for en rask Kårstøtur. En silkehegre som Jarl Andreas Skrunes oppdaget, blir fotografert fiskende nær veien. Bilen blir nok engang benyttet som effektiv kamuflasje. På vei til Haugesund melder Oskar Bjørnstad om utrolige tre bietere i sentrale Skudeneshavn. Lengre inne gjør Morten Kersbergen samtidig en redningsdåd. Med to-tre firsprang redder han mongolturteldua fra en tidlig død. En katt har fått dua på rygg, men stikker til palings da Kersbergen er tett på.

Silkehegre
Silkehegre

I Haugesunds Avis må en avtale kanselleres.

-Vi har tre bomber rundt omkring i distriktet, slenger jeg ut.

Noen minutter senere er journalist Eva Sternhoff på telefonen til fuglekikker Odd Einar Svendsen i Nedstrand og Oskar Bjørnstad på Syre.

-Jeg smiler nesten helt rundt, forteller førstnevnte.

En tur til FK-butikken gir bilder og nye kunnskaper om fuglemating i kulden. Mens jeg senere tar bilder av dekorasjoner til ei førjulsavis, føles tre spørsmål ekstra aktuelle:

-Overlever bieterne nok en frostnatt?

-Har mongolturteldua stukket av etter nærkontakt med katten? Og kanskje viktigst av alt.

-I hvilken retning skal jeg dra i morgen tidlig?

Den iskalde onsdagen tilbringes i sommerbyen lengst sør på Karmøy, men tross mye tråkking finner vi ingen bietere. De som besøkte indre Tysvær fikk se en mongolturteldue med færre halefjær enn normalt. Det ublide møte med katten hadde tydelig satt sine spor.

Uvitende om en megabombe like nord-øst for Skudeneshavn, konkluderer vi at tidlig sprengkulde ikke er liv laga for sommerfugler i vinterland.

Først når sola har gått ned smeller det. Kjell Bua legger ut et bilde på Facebook:

-Hvilken ørn er dette?

Noen minutter senere er mobilen svært aktiv med lyder fra apper, SMS-er og oppringninger. STEPPEØRN på Sør-Karmøy. En rovfugl knapt noen fuglekikker har sett i Norge. Nok en ny art for Rogaland.

Sent på kvelden ligger en fin tosiders reportasje om bomber og fuglemat ute på distriktets største e-avis.

Faksimile fra Haugesunds Avis
Faksimile fra Haugesunds Avis

Det blir en natt med urolig søvn. Jeg plukker opp Bjørn Ove Høyland i grålysningen.

-Er ørnen over alle hauger?

Ti-tolv fuglekikkere har visst troen. Vi ser flere rovfugler fra en høyde, men steppeørnen er fraværende. Timene går. Jeg sprekker og kjører til nærmeste Coop-butikk for en godbit. Noen minutter senere kommer meldingen fra Even Wiik.

-Steppeørn over oss nå.

Folk er nær ekstatiske når jeg ankommer. Fuglen glir svært sakte sørover før den dreier mot nord-vest. Vi ser den i nær 45 minutter. Avstanden er dessverre så stor at det kun blir prikkbilder. Uansett er vi svært fornøyd. 

Fredag morgen er Høyland og meg på veien igjen. Denne gang i østlig retning. Vi prioriterer mongolturteldua foran bedre bilder av steppeørnen. Ved ankomst Nessa, øst for Nedstrand sentrum forteller Kari og Torleiv Ausdal at en spurvehauk tilsynelatende angrep dua på fóringen dagen før. Vi blir servert deilig kaffi i varm stue med panoramautsikt til sultne pilfinker, løvmeiser og grønnfinker, men ingen due. Angrep av både katt og spurvehauk i løpet av et par dager ble kanskje for mye. Vi konkluderer at fuglen er fløyet. Eller død.

Fra Karmøy publiseres svært gode bilder av steppeørnen på sosiale medier. Nitti minutt senere er vi igjen i ørneland. Fotografer viser villig pixler på bakskjermen, steppeørn både på bakken og i lufta.

-Vi har ikke sett den på en stund, men den dukker nok opp, blir vi og 10-12 nyankomne hordalendinger trøstet med.

Og det gjør den. Tilsynelatende kretser den like over den smale riksveien et par km. lengre nord. En kort biltur gjør susen. Steppeørnen flyr like over oss i flere minutter. 

Steppeørn
Steppeørn

Lørdag er svært lite fuglekikkervennlige. Mye regn er ikke gunstig for ørneobservasjoner. Tilreisende får bl.a. med seg hvithodespurv, haukugle, varsler, myrhauk og fjellvåk på Karmøy, men ikke godbiten som hekker på steppene nord og øst for Kaspihavet. Bieteren som en dame fotograferte i Skudeneshavn sentrum samme dag, fikk dessverre ingen beskjed om.

Om kvelden skjønner jeg virkelig at observasjonen av steppeørnen er interessant også langt utenfor landets grenser. Da blir min engelske twittermelding retweetet av et par kontorer for sjeldne fugler i Europa. I skrivende stund har nær 11500 sett bildet og jeg antar at 35 retweets og 115 likes er svært sjelden kost for et relativt ordinært fuglebilde eksponert i Norge.

Og om noen tvilte; i følge Artsobservasjoner er fylket i sør-vest best i Norge med 428 observerte fuglearter.

Motta e-post om ny blogg
Når jeg har publisert ny blogg vil du motta e-post med tema og et bilde fra bloggen.
Du kan melde deg av når du måtte ønske