Et lite steg

Posted on Posted in Insekt, Karmøy, Natur, Øyenstikker

Fredag (17. juli 2015) tok jeg 8-båten fra Kveitevika på Torvastad. Min første høst-tur til Føynå for å registrere trekkfugler på vei sørover.

-Veldig tidlig, tenker du kanskje.

-Tja. De første som beveger seg sørover er som oftes storspove-hunnene som forlater både reir og mann når eggene er lagt. Flokker med hunnfugler er allerede på vingene ved St. Hans-tider. Tilbake er hannene som både må ruge, fø opp og til slutt få ungene på vingene.

Båtturen er unnagjort på sju-åtte minutter. Svak østlig vind og fin morgensol. Selvfølgelig godt vær for fuglekikking. Kikkert og liten ryggsekk med niste og vann. I beltet mitt «alltidstedsnærværende» Canon G7 X, mens teleobjektivet ble igjen hjemme. Litt gambling, men tross alt er det ennå noen uker til større mengder trekkfugler passerer Haugalandet.

Det er alltid deilig å komme til bilfrie Føynå. Jeg er godt i gang med min vanlige runde. Noen få steinskvetter, heipiplerker og løvsangere. Ikke veldig imponerende. Hadde jeg sjekket skritt-telleren på håndleddet, var vel tallet nær tusen. En grågåsfamilie flyr opp. De er sikkert på vei mot Spania om to-tre uker. I kanten av ei myr går jeg forsiktig for ikke å «plompe».

Er klar til neste steg, men fryser brått.

Noe glinser nederst i lyngen like foran skotuppene.

-Hva er det?

Noen sekunder senere ligger jeg flat i myrkanten og stiller inn beltekameraet til macrobruk.

Det jeg har hørt om, men aldri opplevd.

En morgentrøtt øyenstikker med dugg på vingene. Og ikke bare på vingene. Til og med øynene er duggdekket. Hadde jeg vært en time tidligere, ville nok dugget vært enda mer intenst.

Og opplevelsen blir faktisk enda større. På motsatt side av lyngkvisten sitter larveskallet som den krøp ut av torsdag kveld.

Øyenstikkerne har et utrolig liv. Individet foran meg startet som egg nede i myra for 4-5 år siden. Noen måneder senere ble egget klekket og ut krøp en liten larve. Den levde i myra og jaktet små vanndyr, og utviklet seg gradvis. I forgårs endret den status fra vann- til landdyr. Da var den altså ferdig utviklet og larven krøp opp i lyngen.

Om jeg ikke hadde sett duggdekket øyenstikker før, har jeg flere ganger sett når øyenstikkere kryper ut av larveskallet. Også filmet.

Det er ikke mindre enn en enorm opplevelse.

Når skallet sprekker kryper øyenstikkeren svært sakte ut. De fire vingene er først små og tildels forkrøpla. I løpet av en time utvikler vingene seg til full størrelse, og en langviser-runde senere kan den ta sin første flytur.

Så i løpet av noen intense uker jakter øyenstikkeren insekter, og parer seg. Egga legges altså i tjern eller myr. Starten på en ny generasjon. Så dør de voksne. Kun fire til seks uker etter de krøp opp av tjernet.

 For et liv.

Fire-fem år som egg og larve i et vatn. Så en drøy måned som stort og særdeles vakkert insekt. Og selvfølgelig totalt harmløs for oss mennesker.

Øyenstikkeren «min» krøp antakelig så seint ut av larveskallet torsdag at det var for sent og kaldt til å fly. Så den overnattet ved skallet. Ut på natta kom duggen grunnet stjerneklart vær. Nå ventet den altså på at dråpene skulle forsvinne i morgensola. Så kommer jeg stampende med kikkert og kamera. En halvtime senere lettet øyenstikkeren til starten på slutten av et langt insektliv.

Tenk om jeg ikke hadde sett ned. Et lite steg kunne satt bråstopp for øyenstikkerlivet. Den ville blitt most selv under mine slitte fjellskosåler.

Det er ca. 50 forskjellige øyenstikkere og vannymfer i Norge, de fleste på Østlandet. Hvilken art jeg hadde nærkontakt med fredag? Sannsynlig den som heter vanlig øyenstikker (lat.: Aeshna junkea)

Høsttrekkere? I løpet av mine knappe seks timer på Føynå så jeg et par arter; skogsnipe og gråfluesnapper. Dessuten tre tårnseilere som var ny art for øya.

Klipp fra videoen under er tatt opp på Espevær, Erve, Halseid og Nord-Hidle sommeren 2013.

 

Motta e-post om ny blogg
Når jeg har publisert ny blogg vil du motta e-post med tema og et bilde fra bloggen.
Du kan melde deg av når du måtte ønske