Etter å ha «sovet ut» Haugesund Fotofestival, var det godt å komme ut på veien. Sammen med Bjørn Ove Høyland gikk turen innover. Første stopp var ved elveosen en liten kilometer fra Ølen sentrum. De siste vintrene har flere grønlandsmåker frekventert farvannet her. Bl.a. har tilsynelatende samme adulte fugl returnert i flere år.
Dessverre så vi ingen hvitmåker fra vestligere breddegrader. Imidlertid var det gjester fra motsatt himmelretning; nemlig fem sibirske tundragjess som beitet like ved veien. Hverken Høyland eller meg har aldri vært så nær denne celebre arten. Selvfølgelig var det en stor fordel at vi benyttet bilen som fotoskjul.
Dog har ikke tundragjess vært så veldig celebert i vinter. Vi kan knapt huske slike mengder på Haugalandet. Bl.a. ble det observert en flokk på hele 43 individ på Hillesland, Karmøy like etter nyttår.
Neste stopp var innerst i Ølensvågen. Vi benyttet først anledningen til å repetere forskjellene på siland og laksand hunn. Deretter fikk vi noen «ruter» av en relativ tam sangsvane. Disse store vannfuglene kommer til våre trakter i november og forsvinner i løpet av mars. Utenom en større flokk i Aksdalsvatnet, har arten vært temmelig fåtallig i vinter. Normalt pleier vi nemlig se sangsvaneflokker i mange vatn i distriktet. Jeg kan knapt huske å sett så få sangsvaner. Kanskje milde vintre gjør at de overvintrer nærmere hekkeplassene.
Før sola gikk ned sjekket vi Landavatnet, Åmsosen og Skjoldastraumen. Selv om det var isfritt samtlige steder, ble det loggført få vannfugler.